(Dagbladet, Ideer-sidene, 12/7/07)
I høst utkommer Knut Hamsuns samlede - på sett og vis for første gang.
-Knut Hamsun er en pokker så god forfatter, og både han og leserne fortjener bedre enn den utgaven av samlede verker vi har måttet nøye oss med de siste femti åra, sier en engasjert Lars Frode Larsen. - Den gamle utgaven har blitt trykt opp så mange ganger, og har gjort sin tjeneste.Larsen er Hamsun-forsker og -biograf og ansvarlig redaktør for de nye Hamsuns samlede, som Gyldendal forlag nå skal utgi i ikke mindre enn tjuesju bind. De første ni kommer allerede i høst, de siste i 2009 - neppe tilfeldig sammenfallende med mesterens 150-årsjubileum. Her har mengder av stoff som ikke tidligere har vært å finne i bokform, blitt inkludert: sakprosa, ungdomsverker, dikt og foredrag.
Det har ikke så sjelden vært med negativt fortegn at Knut Hamsuns navn har figurert i mediene de siste åra. Uenighet har rådet blant fagfolk og lesere både om hvor og hvordan et Hamsun-senter skulle bygges, og nå sist om utformingen av jubileet i 2009. Nå er tida kommet for mer oppløftende nyheter: både vedtaket om å bygge senter på Hamarøy (se egen sak) og Gyldendals satsning vil kunne bli spatak med jord over stridsøksa.
Av de ni bindene som kommer allerede i år, vil de seks første være romaner. To bind vil romme den første nye bolken med kortprosa, det vil si novellesamlinger og ungdomsdiktning, og i et siste kommer sakprosatekstene «Fra det moderne Amerikas åndsliv» og «Lars Oftedal».
Som ung mann hadde Hamsun to arbeidsopphold i USA, begge på 1880-tallet, og «.. Amerikas åndsliv» ble et av resultatene. Han valgte selv i sin tid ikke å inkludere den i samlede verker, da han i kjent, kritisk stil mente den var «en daarlig Bog». «Lars Oftedal» ble på sin side til etter Hamsuns noe spesielle artikkelserie for Dagbladet i 1889: Avisas redaktør, venstremannen Lars Holst, hyret Hamsun for å skrive en regelrett svertekampanje rettet mot den politiske motstanderen Oftedal. De to tekstene er bare et par eksempler på alt det som nå løftes opp og fram.
- Etter å ha redigert tre Hamsun-bøker for nyutgivelse på Gyldendal tidligere, vet jeg hvor mange interessante tekster av ham som ikke var med i den forrige Hamsuns samlede, forteller Larsen.
- Det er strengt tatt ikke engang riktig å kalle den utgaven for samlede verker. Dette verket blir det første som fortjener den tittelen, bortimot en tredjedel av tekstene her vil være nye. Den forrige ble utgitt i 1954-56, og da denne kom ut på nytt så seint som i 2000, var den identisk med 1954-verket - helt ned til trykkfeilene! Jeg har ikke tatt utgangspunkt i den, men i samlede verker fra 1934, som var den siste den påpasselige Hamsun selv tok hånd om.
I 1954 var det papirrasjonering i Norge, og papir veide tungt i forlagsbudsjettene. Det var dermed om å gjøre å få trykket mest mulig på hver side - med slike resultater som for eksempel at hele Hamsuns diktsamling ble presset inn på knappe seksti sider, innimellom det øvrige innholdet. Det styrende prinsipp i redigeringen var at alle bindene skulle ha samme tykkelse, dermed ble utvalget verken kronologisk eller særlig logisk.
Larsen karakteriserer det som «hulter til bulter» og lover at han selv har arbeidet etter helt andre prinsipper og etterstrebet en mer oversiktlig redigering. Diktene blir nå samlet i ett bind, som kommer i 2009.
En rekke nyskrevne etterord, ført i pennen av Larsen, vil sette tekstene i kontekst og angi deres plassering og rolle i forfatterskapet. Men prosjektets aller største nyhetsverdi ligger kanskje i den grundige revisjonen av språket.
-Hvert ord i dette verket skal revideres i retning moderne riksmål. Blir det ikke bråk av slikt?
- Jo, vi ser ikke bort fra at det kan avføde reaksjoner - vi endrer jo Hamsun! Vi vil sikkert måtte gå ut og redegjøre for prinsippene vi har lagt til grunn. Det er viktig å få presisere hva det er vi gjør: Det er bare ortografien som endres, ordvalget vil selvsagt være intakt. Det er ikke som i vitsen om at Willy Dahl ville døpe om Camilla Colletts «Amtmandens døtre» til «Fylkesmannens berter» da han moderniserte den.
- Vil ikke folk innvende at Hamsun selv var typen som gjerne henrettet typografer som la til så mye som ett tegn på egen hånd?
- Jo, han var sær slik, men det er viktig å vite at han selv faktisk var opptatt av å endre språket, eller «oppnorske» det, som han sa, etter som tida gikk. Ved nye opptrykk moderniserte han stadig språket, på tross av at han hevdet han ikke rørte det.
Larsen finner fram tykke manuskripter inneholdende henholdsvis en første, andre og tredje versjon av «Sult» og viser hvordan «faaet» med tida ble «faat» og «sulted» ble «sultet».
- Vi føler at vi har ham på vårt lag i dette, selv om han sikkert ville skreket opp...
Selv erfarne Hamsun-lesere kan bli kjent med mye nytt stoff i tida som kommer. Mye av stoffet er nemlig nytt ikke bare som bestanddeler i samlede verker, men i bokform overhodet. «Taler på torvet», sakprosatekster om alt fra salmer til Hitler, er et eksempel. «Sult» er med både slik vi kjenner den i romanform og i den første, kortere versjonen som ble trykket anonymt i tidsskriftet Ny Jord i 1888. Det sistnevnte inngår som «Andet stykke» i romanversjonen, lett endret, og har aldri vært trykket opp igjen - før nå.
- Er det i det hele tatt stoff du har valgt bort?
- Ikke akkurat. Likevel skal man være forsiktig med å kalle utgivelser som denne komplette. Hvis du ser på hvor mye en mann som Hamsun produserte av artikler og essays, hvor skal du sette grensen for hva som skal med? Når han ble bedt av forlaget om å si noe pent om ei bok de skulle gi ut, og dette ble trykket i en annonse, skal vi inkludere den? Eller når han lot seg sitere i tobakksreklamene i avisen på at «Tiedemanns er alltid min gode venn» eller noe sånt, trenger det å inngå?
Knut Hamsun ble født som Knud Pedersen i Gudbrandsdalen 4. august 1859. Det betyr at vi om drøye to år kan feire hans 150-årsdag. Kirke- og kulturdepartementet har bestemt at det er Nasjonalbiblioteket som skal koordinere jubileumsmarkeringene. Lars Frode Larsen registrerer med en viss undring at ikke prosjektforumet med Nasjonalbiblioteket i spissen har tatt kontakt med Hamsunselskapet i Oslo.
- De har jo hatt møter, men det later til at det er på kommunalt nivå det skal skje. Ordførerne i Hamsun-kommunene Grimstad, Lom og Hamarøy har vært invitert. Skal ingen fra Oslo involveres i planene? For meg er den mest sentrale Hamsun modernisten Hamsun, og han kan ikke sies å ha skrevet nordlandsromaner.
Foto: NRK/www.hamsun.dk
