Skjenket
(Kulturkommentaren, Dagbladet, 2/8/07)

Helt gratis kan Oslo få en ny kunstattraksjon på størrelse med Slottsparken. Den skal ligge på Ekeberg, tilfeldigvis det området der jeg først erfarte at gaver forplikter.

Ekebergskogene var kulisse for mine pubertale utprøvinger. Med bunnslantene fra barskapet hjemme blandet på gamle brusflasker, møttes vi på Hundesletta (også kalt Svenskesletta) eller i skogholtene rundt Ekeberghallen. Unntaksvis dro vi til Cafe Utsikten, på dagtid et åpent vaffelmekka hvis innehaverne fant det for godt, men med utsikten som største attraksjon her på platået i skrenten over konteinerlandsbyen Nedre Bekkelaget. I disse skogene var bydel Ekeberg-Bekkelagets blottere i sitt ess, erfarte vi, og her bodde det rødspritnisser i bløte pappesker misfarget av regnet. Under Norway Cup møtte vi på gjenger av kjekke brasilianere på jakt etter en nordisk flørt i skogene, og sammen gikk vi på oppdagelsesferd i et visst funkis-spøkelseshus. Ekebergrestauranten ble siden kjøpt og renovert av investor Christian Ringnes, som nå vil gjøre skulpturpark «til kvinnens ære» av skogen som omkranser den.

På disse kanter var det vi lærte at når noen skjenker deg Peach Canei helt gratis, kan det hende det forventes noe igjen. Ikke ta imot hvis du vil unngå å sette deg i en lei gjeld til en viril femtenåring fra Rio. Uten sammenlikning for øvrig - selv om han friskt kaller kvinnekroppen «den flotteste gjenstanden vi har» - skjenker Ringnes byen ett hundre skulpturer. Medregnet driftskostnader er gaven verdt 250 millioner kroner. Politikerne strides, kunstvitere betakker seg.

Gaver forplikter. Takknemlighetsgjeld kan føre til at Oslo på felles grunn bygger en park etter én manns idiosynkratiske smak. Ringnes vil nemlig selv sitte i kunstfagkomiteen, og kvinnetemaet er et absolutt krav. Takk mesenen, men unngå rolleblanding. Kunstneriske valg må tas av kunstneriske fagfolk.