Persona-angrep. Kunstformidling er en kunst
(Kunstkritikk.no 8/4/07)

Munan Øvrelid:
«Background pictures for a new world»
TAFKAG, Oslo, 30. mars – 15. april, 2007.


Gruppeutstilling:
«Blackout», kuratert av Kristian Skylstad
Galleri Fimbul, Oslo, 22. mars – 15. april, 2007.



Arbeidet til kunstnerne og kuratorene rundt TAFKAG, tidligere Galleri Galuzin, er det suverent trassigste anti-konsensus-prosjektet på osloscenen for tiden. Galleriet fungerer unektelig som en viktig møteplass, men svekkes av å la det sosiale ryet og det nypompøse formidlingsspråket komme i veien for det som skal formidles.

TAFKAG har vært et av Oslos mest profilerte unge visningsrom siden det offisielt åpnet som Galuzin i januar i fjor. (Det nye navnet er lånt fra Prince, og forkortelsen står for The Artspace Formerly Known As Galuzin.) Ivan Galuzin, Kristian Skylstad og de andre kunstnerne som står bak har lagt ned en formidabel arbeidsinnsats, åpningene har trukket horder, og ryktet som nachspielsentrum har ikke dempet populariteten. TAFKAG har samtidig beholdt en kunstnerisk kredibilitet, fundert i båndene til Kunstakademiet i Oslo, en rekke positive anmeldelser fra kritikere som selv sogner til beslektede mørke menigheter og en Muhammad Ali-style selvtillit fra galleristenes eget hold.

Populariteten består på tross av at flere fremtredende trekk ved prosjektet synes å gå ravende på tvers av mye av det som ellers forventes av et progressivt, ambisiøst visningsrom. Mest påfallende er hvordan de feiler i å kommunisere prosjektene sine utad, og at det språklige refleksjonsnivået i formidlingen er mildest talt uprofft. Dessuten overskygger galleriets egne gonzoutspill ofte kunstnerne de viser, og de romantiske vyene deres gir liten mening i dagens kunstoffentlighet. De to seneste utstillingene som eksponerer miljøet gjør lite for å forandre dette bildet.

(...)

Les hele anmeldelsen og de 67 kommentarene på www.kunstkritikk.no