(Morgenbladet 13/4/07)
Ava Stander (red.), Courtney Love:
«Dirty Blonde. The diaries of Courtney Love»
Picador
Dirty Blonde er en litt annerledes kaffebordsbok fra grungeprinsesse, hatobjekt og feministheltinne Courtney Love.
Når det går rykter om Courtney Love, er det i stort format: "Visste du at hun alltid bærer den døde ektemannen Kurt Cobains aske med seg rundt, sydd inn i en teddybjørn?!" De sanne ryktene er merkverdige nok. Hun flyttet faktisk til Alaska og ble stripper da familiefondet hun levde på som tenåring gikk tomt, og hun fikk LSD av faren da hun var fire. Livsløpet som utgjør materialet for Dirty Blonde. The diaries of Courtney Love – et lappeteppe av en selvbiografi – har vært spektakulært, og det virker som om absolutt alt har skjedd i full offentlighet.
Tross en viss kronologi fortelles ikke historien om Courtney Love lineært og forklarende; side om side står dagboksnotater, utkast til sangtekster og tegninger, flygeblader for tidlige konserter og mengder av fotografier avløser hverandre. Boka er en tålmodighetskrevende studie i selvopptatthet, for det er Loves private notater skrevet i kråketær som utgjør det aller meste av tekstmaterialet, som ber om å utforskes på kryss og tvers. Hver enkelt fan vil kunne lese den på sin måte; vektlegge ett sitat, overse et annet.
Grungefeminist. Love ble kjent som feministisk ikon rundt 1990, først og fremst som låtskriver og vokalist i bandet Hole. De var sentrale på den amerikanske punk- og senere grungescenen som også telte band som Mudhoney, tidlig Faith No More, The Breeders, Dinosaur Jr., Sonic Youth, Lemonheads og selvsagt Nirvana, i tillegg til andre sinte feminister som Babes in Toyland og L7.
Både Hole og søsterbandet Babes in Toyland pleide å ha barnebilder av seg selv på plateomslagene, og Courtney så ut som noe noen hadde slengt fra seg i veikanten: i feilknappet tømmerhuggerskjorte, barbent og med floker i håret smiler hun fårete, men åpent, mot oss.
Hun ble født inn i en allerede oppløst familie i 1964. Før hun fylte atten hadde hun hatt en håndfull ulike etternavn etter stefedrene som kom og gikk. Snart reiste hun mellom kostskoler og på egen hånd til Japan, Irland og England og levde på familiefondet. Dirty Blonde inneholder flere brev og attester fra ulike skoler som beskriver vesle Courtney som svært intelligent – og helt umulig å ha med å gjøre.
En forhatt enke. Selvsagt elsket vi henne, vi som var fjortenårige jenter og allerede hadde vært Hole-fans en god stund da Kurt tok livet sitt i 1994, bare uker før utgivelsen av Live Through This, Holes store suksessalbum. Hun spilte selv, istedenfor bare å være groupie for de mannlige musikerne ("for et sløseri med kvinnelig energi", kommenterte den alltid like freidige Love da hun ble intervjuet av rockens mest berømte groupie Pamela des Barres), og hun hadde hjemmebleket blondt hår, rød leppestift og babydollkjoler med revner i som vi kjapt kopierte. Og selvsagt tok vi det personlig da guttene i klassen lettsindig hevdet at Kurt ble drept og det var kona som hadde regien (nok et rykte i voldsomt format).
Kanskje er det som hatobjekt Love er aller mest interessant. Selv uten å være noen uforbeholden Love-fan må jeg spørre meg: Hva ligger bak alt dette hatet? All antifeminismen, alle Yoko Ono-referansene som kommer på bordet når hun nevnes? Hun er i alle fall en altfor grenseløs og selvhevdende kvinne. Hvem er det som finner på å offentliggjøre dagbøkene fra sitt trettende leveår? Ikke den blygeste jenta i klassen. Og ikke den som kommer til å slippe billig fra det.
Elsk meg! Mest av alt handler Courtney Loves selvbiografi om et selvbilde så dobbelt at det gjør vondt. "I have mojo but I don't have confidence," skriver hun et sted. Det handler om en mennesketype som kompromissløst stiller krav om å få dyrke sitt ego, ta opp en masse plass og være skandaløs, men også er desperat etter positiv tilbakemelding fra andre.
Love ville kastet opp for så å holde spyet frem og spørre hva du synes. Iblant blir det banalt. Er det heroin-narsissisme vi er vitne til i de sekvensene det lyser igjennom at hovedpersonen ikke har overskudd til slikt som selvironi?
I dag er hun gått fra å være et rasende stykke undergrunn til å figurere i kjendisbladene (nå finner til og med norske Se og Hør henne relevant) med hoven nese etter plastiske operasjoner eller på stranden med Bruce Willis.
"Jeg var i påskeselskap hos Liz [Taylor] i går ...", begynner gjerne de senere dagboknotatene. "My heart is a tabloid", heter det i en av sangtekstene. Også bokas takkeliste røper at den lille jenta som skrev "jeg tror jeg skal bli rockestjerne, vinne Oscar, og bli bestevenn med Elton John" var en målrettet sjel.
Fakta Courtney Love
Foto av Courtney Love og venn, 1981: ´
Jon Sievert/www.humblepress.com
