(Kunstkritikk.no 23/12/06)
«All in the present must be transformed: Matthew Barney and Joseph Beuys»
Deutsche Guggenheim, Berlin. 28. oktober 2006 – 12. januar 2007.
Nye aspekter ved to kunstnerskap vi tror vi kjenner kommer til syne når Barney og Beuys utstilles side om side.
Fett nok. Vi møtes av vitriner. Vi har sett dem før. Både Matthew Barney og Joseph Beuys har gjort bruken av de nesten komisk saklig, fremvisende, glassboksene til varemerke (som i utgangspunktet heller sender tankene til samlinger av førmoderne kunst eller naturhistoriske museer, enn til samtidskunstmuseet).
Deutsche Guggenheim og kurator Nancy Spector har med All in the present… ønsket å vise frem ulikheter og fellestrekk mellom en av verdens fremste nålevende og en av forrige århundres mest omdiskuterte og betydningsfulle kunstnere. Her sidestilles postmodernisme og modernisme; dagens virile USA og etterkrigstidens traumatiserte Tyskland; en skaper av popkulturelle gesamtkunstverk og en filleeminense i khaki med tilbøyeligheter til sjamanisme og politikk. Ulikhetene er ikke til å komme unna. Men Spector har gjort en grundig jobb med å trekke frem likheter (som ikke skal tillegges tilfeldighetene, da Barney faktisk selv trekker frem Beuys som et sentralt forbilde). Den mest åpenbare forbindelsen er det felles valget av fett, eller fettlignende substanser, som protagonist blant materialene, og egenskapene dette materialet tillegges: hos Beuys har fettet rollen som energileder og eksponent for isolasjon, mens hos Barney er vaselinet (eller ”petroleum jelly” som det heter på originalspråket) symbol for foranderlighet og transformasjon.
(...)
Les hele anmeldelsen på Kunstkritikk.no
Foto:
Joseph Beuys´ Untitled, 1983. Copyright Artists Rights Society (ARS) New York / VG Bild-Kunst, Bonn.
Matthew Barneys Cremaster 2, 2006. Copyright Matthew Barney.
Begge foto fra www.deutsche-guggenheim-berlin.de
